27. Mai, dag 2: Ødemarken

Glemte noe vesentlig...

Nå skjønner jeg hvordan det kunne være vår i luften med 10-15 grader mens det var is på vannet. Det er nemlig frost om nettene. Og det er vel gjerne også slik at jo penere vær om dagen (lite skyer) jo kaldere blir det om natta. Det var så bikkjekaldt om natta at jeg våknet flere ganger fordi jeg frøs.
Men da morgenen kom og sola tittet fram, ble det gloheit i teltet. Jeg tipper at hvis noen hadde stått utenfor så ville de ha sett dampen stige opp idet jeg åpnet glidelåsen på teltet.

Bortsett fra litt frost sov jeg ganske godt. Var helt uthvilt og beinene var gode. Det eneste er at skuldrene er litt ømme. Men det ser jeg som et mindre problem da det er beinene det har gått mest utover. Jeg pakken sammen, spente på meg skøytene og suste avgårde.

Allerede etter noen hundre meter merket jeg at noe ikke var helt riktig. Jeg hadde ikke vondt noen steder. Musklene var fine. Var ikke sliten heller. Tørst er jeg nok ikke. Men hmm, jeg har ikke spist noe siden i går kveld. Har jo tross alt vært i mye fysisk aktivitet. Selv om jeg ikke kjenner sulten i magen ennå, så tror jeg kroppen skriker etter næring.
På kartet ser jeg at det er ca 15km igjen til Neiden, nærmeste bygd. Ser ikke ut som noe stort sted, men det er markert både campingplass, utleiehytter og faktisk kirke også i området. Så de burde ha kro, kiosk, bensinstasjon eller noe hvor det går an kjøpe seg mat.

Vann var det heldigvis masse av. Var ikke mange hundre metre mellom hver elv og bekk. Hadde jeg vært tom for vann også, da hadde det virkelig vært krise. Prøvde å holde motet oppe så godt jeg kunne selv om jeg ble utrolig fort sliten. Følte meg litt pinglete når jeg måtte ta pause hvert 3-400m.
Det gikk framover på et vis inntil jeg kom til en bakke. En lang bakke. Veeeldig lang! Den er ikke så bratt bare lang. Jeg tenkte at nei, denne går jeg opp! For de som ikke har stått på skøyter før, så er det litt av samme greia som med sykkel at det er lettere å gå til fots opp bratte bakker. Men det er ikke noe jeg gjør veldig ofte fordi det er mye mer pes å kle av og på skøytene enn å bare hoppe av en sykkel.

Det er helt utrolig hva folk driver å kaster fra seg langs veiene.

Jeg var glad jeg valgte å gå, da det var mer enn tungt nok. Med skøyter hadde det vært enda verre. Begynte også å merke sulten i magen. Da ble det bare enda mer kjipt. Denne bakken så aldri ut til å ta slutt. Den var minst 1,5-2km før det endelig flatet ut.
Da var det bare å rulle avgårde igjen. Veien gikk slakt nedover, slik jeg liker det. Ikke så bratt at jeg må bremse men en som gir en behagelig fart. Det gikk ikke lang tid før jeg passerte et stort, blått skilt hvor det stod "Neiden 1km". Det var symboler for både camping, mat og overnatting. Prefekt, tenker jeg. Jeg er reddet!

Da jeg kom fram til hotellet virket det ubekvemt stille og tomt utenfor. Håper det ikke er slik at de kun har åpent om sommeren, f.eks fra juni til august. Jeg lusket meg stille inn og fikk bekreftet at de er faktisk åpen. Glad som en unge ville jeg bestille noe spiselig, men fikk vite at de ikke serverer mat før kl 18. Og det er jo lenge til!
Jeg spurte om de ikke hadde noe som helst å tilby før den tid. Fikk et nei. Ikke engang noe brødskiver eller noe rester? Nei, dette er de reglene de hadde. Jeg spurte så forsiktig om det ikke gikk an å gjøre et unntak. Nei desverre, det kunne de ikke. Men vent litt, sa servitøren, så skal jeg spørre sjefen for deg.
Han kom tilbake med enda et nei. Da spurte jeg pent og høflig om jeg selv kunne få snakke med hotellsjefen. Det fikk jeg.
Jeg forklarte så situasjonen og han virker veldig forståelsesfull. Han ba meg sette meg ned, og så fant de fram noe frokostrester til meg.

Fantastisk flott frokost!

De hadde dandert maten så pent at jeg nesten ble satt ut. Jeg var så sulten og utmattet at jeg hadde ikke brydd meg om alt kom i en haug på fatet. Selv om jeg ikke er noe stor fan av brød og spiser ikke så mye av det til daglig, visste ikke jeg at brød noen gang kunne smake så godt!
De er helt supre her på Neiden Hotell. Jeg kunne ikke takke dem godt nok for den gode servicen de ga meg. Nei forresten, dette er ikke service. Service er noe du kan forvente når du betaler for en tjeneste. Dette kaller jeg ekstra service; det er noe som er mer enn du kan forvente. Mye mer.

Ekstratur

Jeg snakket litt med hotellsjefen etterpå (hotelldirektør heter det vel?) og han kunne røpe at han har syklet Nordkapp - Lindesnes. Han forklarte også at det ikke er noe spisesteder eller butikker før Varangerboth, som er 8 mil til (altså minst 2 dagsetapper). Jeg må med andre ord nesten ha med meg mat i sekken. På Bodø-Bergen turen min trengte jeg knapt bære mat, men da gikk det an fordi det var kortere mellom tettstedene. Men her oppe i Finnmark, sa hotelldirektøren, er det nesten ødemark og langt mellom hver butikk.
Han rådet meg til å ta en omvei og svinge 1,5 mil inn til Finland. Der er det dagligvarebutikk hvor jeg kan få kjøpe det jeg trenger. Jeg hadde egentlig ikke noe valg. Så da ble det to ganger 1,5 mil ekstra for meg.

Det er meldt regn senere i dag, samt regn nesten hele i morgen. Butikkene i Finland stenger kl 18, så jeg hadde omtrent to og en halv time på å komme meg dit. Det burde ikke være noe problem - hvis det ikke begynner å regne. Skjer det kan jeg likevel ikke stoppe, selv om jeg er lite gira på å skitne til kulelagrene allerede på den andre dagen.

Skumle regnskyer - i den retningen vinden kommer fra...

Etter å ha kommet opp de første bakkene var det til min glede stort sett flatt. Det kunne ha vært en super tur hadde ikke det vært for den grove asfalten. Det gjorde vondt i føttene å skøyte på dem. Jeg var verken sliten, øm, tørst eller sulten. Det var rett og slett bare vondt.
Nå som sulten er tilfredsstilt har jeg vonde føtter og truende regnskyer å tenke på. Alltid er det et eller annet!

Mange jeg kjenner sier at veiene i Sverige er mye bedre enn i Norge. Jeg tror det samme gjelder for veiene i Finland. Vi er kanskje geografisk på topp i Europa, men vi ligger på bånn når det gjelder veikvalitet. Altså på riksgrensen mellom Norge og Finland var det klart merkbart forskjell i veiene. Du kan faktisk se overgangen mellom norsk og finsk vei. Jeg tuller faktisk ikke. Se bare på bildet under:

Skillet mellom Finland og Norge.

Er det bare meg, eller virker det grønnere på den andre siden? (Og det kom faktisk en elg over veien da jeg skulle ta dette bildet.)

Ah, så mye mer behagelig det var i Finland! Synd det er bare 3km jeg trengte å gå her. Vel, og 3km tilbake også da. Men du verden så mye mer digg det var å gå her enn i hjemlandet!
Det var ikke bare en butikk her, men to butikker. Hvilken skal jeg velge? Tror jeg må gå i begge. Valgmuligheter er fint. Det er konkurranse også.

To butikker med hver sin bensinpumpe. Hard konkurranse?

Kom til å tenke på at jeg ikke er i Norge lengre. Håper de snakker engelsk eller svensk her, for jeg er veldig dårlig til å snakke finsk! Han som satt i kassen kunne faktisk snakke... norsk! "Når vi jobba så nærme grensa så må vi snakke norsk. Nittifem prosent av våre kunder er från norje." forklarte han med god finsk aksent. Kjempeherlig!

Powerfood

Jeg valgte bevisst høykalori-, høyprotein- og kompakt mat. Denne handleposen kunne lett slått ut både Grete Roede og Fedon Lindberg bevisstløse i samme sving. Her er det nok fett, sukker og kalorier til å skremme de fleste. Da jeg stod der med all maten på bordet og prøvde å gjøre plass i sekken, kom en motorsyklist og kommenterte "That's alot of powerfood for your ride!". Det er vissnok det dette er; powerfood.

Sjokolade, brød, kjeks, nøtter, sportsdrikke. Det glasset med oliven spiste jeg med det samme. Følte at jeg måtte ha noe salt.

Mens jeg handlet kom regnet. På et vis god timing, men jeg skal jo tross alt tilbake samme vei også. Det var ikke pøsregn. Men nok til at det er såvidt vått på veien. Jeg kunne jo bare sette opp teltet her. Masse fine og flate teltplass i den finske skogen. Men det er meldt regn i nesten hele i morgen også, dvs jeg ville ha vært værfast her et døgn til. Det låter lite gøy ut.
Alternativet er å rulle ned til Neiden Fjellstue, som er ca 7km unna. Sikkerhetsmessig er det forsvarlig å trosse regnet, siden asfalten er så grov at hjulene vil ha god nok feste likevel. Kulelagrene vil nok ikke like det, men det går fint an å rense dem etterpå. Krever bare litt arbeid.

Gå tilbake samme vei er litt kjedelig da jeg føler på et vis at det er litt bortkastet. Men samtidig også veldig greit da jeg vet hvordan veien er og hva som kommer.
Vel framme på Neiden Fjellstue var det stengte dører. Vanlig åpningstid er 10-18 og klokka var da nærmere 19. Men på en lapp er det et telefonnummer jeg kunne ringe til i tilfelle jeg stod ute i regnet utenom åpningstidene. Ble så møtt av en hyggelig dame som tok vel imot meg. Jeg spurte hvor mye hun skulle ha for leie av en hytte for ei natt. Hun svarte; "Du er alene og har jo ikke så mye bagasje. Går ut ifra at du bare trenger en seng. 350 kr?"
350! Det er jo nesten gratis! Jeg var redd for at jeg måtte ut med mye mer. I den prisen får jeg både tak over hodet, vegg å dunke hodet i, vindu til å se ut i regnet gjennom, seng å sove på, dusj og ikke minst strøm. Ja ja ja JA, jeg vil leie ei hytte!

Det var en koselig lita hytte jeg fikk. Godt å ha solide vegger mens det regner og blåser ute. Mye bedre enn å ligge i telt og fryse!
Prioriteringen for kvelden er klar; først slenge fra meg sekken og se over skøytene. Skrudde av hjulene og tørket bort det verste med papir. Får se nærmere på skadene i morgen når det har fått tørket litt.
Så var det å pakke opp sakene og henge våte ting. Deretter var planen å dusje og blogge.

Hadde kjøkkenkrok også, ikke det at jeg trengte det. Massiv tømmer som vegg :)

Det ble visst bare med dusjen. For etterpå var jeg så sliten og trøtt at jeg ville bare sove. Nok en dag med en kort etappe, men rakk likevel å oppleve og gjennomgå mye. Litt for mye etter min smak.

Kommentarer: