22. Juni, dag 28: Opptur

Etter flere dager med mye motgang, mange kjipe opplevelser og dårlig vær var motet helt på bånn. Følte lite lyst til å engang blogge og vurderer om jeg skal stoppe turen i Bodø og heller ta resten en annen gang. Snakket litt med sjefen min og han rådet meg til å ta en avgjørelse på en god dag. Så da tenker jeg å komme meg til Bodø først og bestemme meg der.
Planen for i dag er å ta en kjapp tur i Henningsvær samt spise og handle. Deretter dra mot Leknes som er ca 6 mil herfra.

Henningsvær er definitivt en klatreby. Selv lekeplassen har et lite klatrevegg.

Bare en liten tur

Jeg spiste en særdeles god bacalao på et sted som heter Bakeriteateret. Prisen var fornuftig og porsjonen til å bli mett av. Snakket etterpå litt med hun som drev plassen. Som mange andre på Henningsvær driver de kun om sommeren. Til å være så få innbyggere har plassen ufattelig mange overnattings- og spisesteder. Etterpå fikk jeg noen små poser med tørrfisk i hånden. Skal ikke mer til å gjøre meg glad :)

Så dro jeg en liten tur på Klatrerkafeen og spise kake og kaffe. Folk her på stedet er svært enkelt å snakke med, både de fastboende og tilreisende. Selve plassen var også veldig vakkert. Det endte opp med at jeg brukte halve dagen i Henningsvær. Skulle egentlig bare en liten tur.
Fikk også høre at det var treff for klatrejenter to mil unna. Det var 40 jenter i alle aldre fra hele landet samlet. Der skulle man ha vært for å finne seg ei skikkelig jente med tæl i!

Vannkran montert på selveste byens vannledning!

Like ved teltbyen gikk vannledningen til øya forbi. Der har dem faktisk fått montert ei kran. Det virker som at klatrerne betyr en del for Henningsvær at kommunen har tilrettelagt det for dem. Den krana så litt mer forseggjort enn noen som bare har "hacket" seg inn på vannledningen. Jeg trekker litt på smilebåndet hver gang jeg tapper vann fra den.

Turen til Henningsvær har vært en fin opptur for meg. Etter mange dager med nedtur trengte jeg virkelig dette. Jeg vil anbefale alle som sykler gjennom Lofoten eller er på bilferie til å ta den lille avstikkeren på 7km ut hit. Det er absolutt verd det.

Dumme som sauer

Tror jeg startet ikke fra Henningsvær før kl 18 på kvelden. Det har blitt kjøligere og mer behagelig, samtidig som trafikken har minket. Da jeg kom til Smorten var det mulig å velge to ruter mot Leknes. Enten følge E10 som de fleste bilistene eller ta en vei på sørsiden av veien. For oss med ikke-motoriserte kjøretøy er den "alternative" veien å foretrekke, spesielt med tanke på trafikk. Den skal vissnok være penere også, pluss at begge veier er omtrent like lange.

Omtrent halvveis til Leknes møtte jeg en flokk med sauer. Nå er ikke disse hårete dyrene kjent for å være spesielt smarte, men jeg trodde ikke at de var så dumme. Det ble en liten reprise fra Kvænangsfjellet med reinsdyrene; de stod og spiste ved siden av veien og så løp de inn på veien da jeg kom. Og slik fortsatte de i flere hundre meter. Det morsomme er at da jeg stoppet, så stoppet de også. Jeg gikk noen meter fram og stoppet igjen. De gjorde akkurat det samme. Jeg hadde følelsen av at disse kommer ikke jeg til å bli kvitt. Det var først da det kom motgående bil at de skjønte de måtte komme seg ut av veien. Ellers tror jeg bonden ville ha blitt litt småsur for at jeg flyttet sauene deres enda lengre bort.

Denne elgen poserte velvillig. Jeg var bare 20-30m ifra og den så ikke ut til å være det minste redd.

Vann-skelig

Jeg hadde helt glemt å fylle på vann og plutselig var kamelbaken nesten tom. Vanligvis er det bare å fylle den opp igjen, men denne gangen hadde jeg ingenting å fylle den fra. Det var mye fjell i området, som ellers i Lofoten, men ingen elver eller bekk. Etter noen kilometer begynte jeg å bli en smule desperat. Klokka begynte nærme seg midnatt og jeg hadde ikke lyst å ringe på hos folk heller.
Men så gikk jeg forbi et hus med lys i vinduene og levende mennesker inni. Da tenkte jeg; aha! Jeg gikk opp til huset og ble møtt av ei trivelig mor og ei sjarmerende datter. De måtte synes at jeg var helt rar som gikk på rulleskøyter om natta med sekk på ryggen og det hele. Men jeg fikk både vann og en hyggelig prat.

Kan jeg låne din skygge?

Like utenfor Leknes var det en stor rasteplass med masse fine teltmuligheter. Men siden det var ganske åpent og ikke en sky på himmelen var jeg litt engstelig for solen neste morgen. Det stod noen bobiler parkert der og jeg beregnet hvor solen ville stå opp. Så satte jeg teltet noen meter bak en av bilene der jeg tror skyggen ville falle. Får bare håpe jeg har beregnet riktig, og at det ikke er japanere i bilen som står opp kl fire og kjører avgårde kl halv fem.

Kommentarer: