27. Juni, dag 33: Hyttetur

Man tager det man har

Det var overvarmt i dag også så jeg hadde ikke noe hastverk med å komme meg videre. Ble heller værende på hytta til det ble mer leveling temperatur ute. Men så er det jo slik at jeg må spise også. I kjøleskapet var det ikke uventet så stort utvalg. Men det var mye morsomt i fryseren. Og så lå det en del hermetikk både her og der. Dagens middag ble stroganoffgryte med fiskeboller og brocolliblanding. Det meste var gått ut av dato for lenge siden. Men det er utrolig hvor godt posegryte og boksmat holder seg. Skulle nesten ha vært livstidsgaranti på dem.

Kaldt og godt

I kveld skal jeg i alle fall klare komme til Ørnes, som er 55km unna. Fortrinnsvis til Glomfjord som er to mil til. Drar jeg til Glomfjord må jeg videre gjennom Svartistunnelen. Den er både gammel, lang og dårlig ventilert. En av de få tunnelene der det ikke er lov for gående og syklene å dra gjennom. Er jeg der på natten skal jeg driste meg i den likevel. Hvis jeg i steden for tar fergen fra Ørnes får jeg ikke tatt den før i morgen tidlig. Choices choices...

Veiens peneste busskur?

Valget får jeg nesten ta når jeg kommer til Ørnes. Det er ikke sikkert jeg orker gå så mye lengre i natt. Bortsett fra noen bakker og en tunnel var resten ganske greit. Etter at solen har "gått ned" ble det til og med kaldt og fint. Bakdelen var at jeg ikke ser så mye til av omgivelsene. Men så er dette en strekning jeg har kjørt ørten ganger før, så jeg følte ikke at jeg gikk glipp av noe ved å gå om natta.

Svært lavt skydekke. Skyene var bare 50-100m over bakken.

Alt stengt. Nesten alt.

Da jeg kom til Ørnes var alt stengt. Men det er ikke så rart, for klokka var tross alt 3 på natta. Jeg bestemte meg også for å være fornuftig og ta den gamle riksvei 17 slik at jeg unngår Svartistunnelen. Med andre ord kommer ikke jeg meg videre før i morgen tidlig.
Helt øde i byen var det ikke. Jeg kom i prat med en drosjesjåfør som vissnok kjører hele natten. Som vanlig fortalte jeg om turen min, for folk spør jo gjerne når de ser meg med skøyter på beina og sekk på ryggen. Selv om venterommet egentlig er stengt om natta hadde han som drosjesjåfør nøkkel. Jeg fikk dermed sitte der i varmen og vente. Det førte til at jeg like godt tok meg en liten blund. Er jo ikke så mye annet en sliten kropp kan gjøre i noen timer.

God skilting som forklarte en alternativ vei for syklister.

Kommentarer: