13. Juli, dag 49: Gjensyn

Våknet opp i dag med en mage som var så godt som tom. I tillegg til at det gjorde litt vondt var jeg også ganske kvalm. Tror dette får bli den siste gangen jeg spiser pizza på denne turen. Redningen var en dagligvarebutikk i bygda der jeg kunne kjøpe ordentlig mat å fylle magen med. Og yoghurt, det hjelper alltid en dårlig mage.
Målet i dag er å komme til Måløy. Jeg har fått kontakt med Arne, han syklisten jeg møtte på Burfjord i Troms hvis noen husker det. Han tilbød seg å kjøre og hente meg hvis jeg ikke rekker skøyte hele veien. Så jeg får se hvor langt jeg kommer.

Telt på singel. Nå har jeg prøvd det som underlag også!

Været kan ingen gjøre noe med

Det er helt utrolig hvor mye været kunne veksle. I natt var det sur regn og nå på formiddagen var det strålende sol. Kombinert med en lang motbakke var ikke det mest morsomme måten å starte dagen på. Hadde akkurat kommet opp på toppen før det bar nedover igjen. Og så begynte en ny og lang stigning. Det verste var at de ikke hadde trengt å bygge veien slik. De kunne godt ha lagt veien langs sjøen i steden for å bygge det over fjellet. Det hadde ikke vært så mye lengre heller så jeg skjønner ikke helt poenget. Jeg tror enkelte veistrekninger er tegnet og planlagt uten at noen har sett på terrenget.

Gretten

Da jeg kom fram til Larsnes var jeg temmelig gretten. Etter flere lange motbakker, varmt vær og dårlig mage var humøret dømt til å bli svart. Men jeg kviknet fort til da en eldre mann spanderte middag på meg. Dagens rett i kroa var lettsaltet torsk så det passet helt perfekt! Denne mannen var visst selv litt av en eventyrer i sine yngre dager og har bodd både her og der og opplevd mer enn de fleste. Til tross for at han godt kunne pensjonere seg jobber han fortsatt på en av mange skipsverft i området. Lurer litt på om det er slik jeg kommer til å bli når jeg kommer opp i den alderen.

Riksvei 61 over Vanylven.

Litt juks

I løpet av dagen skyet det etterhvert over, og da jeg kom til Sylte falt regnet. Jeg mistet dermed tid og i følge min beregning ville jeg være framme på Måløy rundt midnatt. For å få tid til litt mer enn et hei og god natt avtalte vi å møtes på Åheim, som er tre mil fra Måløy.
Vi snakket ikke noe om hvor på Åheim vi skulle treffes, men jeg tenkte at ved butikken burde være et naturlig møteplass. Og jammen tenkte Arne det samme. Bare noen minutter etter kom han kjørende til butikken han også.

Kannesteinen på Vågsøy.

Før vi kjørte hjem dro vi på en liten sightseeing i området. Blant annet fikk jeg se den berømte Kannesteinen. Senere på kvelden pratet vi om våre reiser. Hvilke ruter vi tok og hva vi opplevde. Det var moro å høre Arne fortelle om sin tur. Blant annet syklet han 30 mil på en dag! Det som motiverte han var faktisk en galning på rulleskøyter. Siden jeg klarte å skøyte langs Norgeskysten da skulle han også klare sykle noen mil ekstra. Men 30 mil da mann!

Huset til Arne har blitt kalt "Ørneredet". Lurer på hvorfor.

Kommentarer: