|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
6. Juni, dag 12: Snart vårRegenereringEtter gårdagens stunt har jeg bestemt meg for å ta det helt med ro i dag. Vil la kroppen hvile og føttene gro ut igjen før jeg legger meg ut på nye eventyr. Det passet også så fint å være nær både butikker og spisested. Og så passet det så fint for bloggen. Endelig skal jeg bli helt ajour. Har alltid ligger 2-3 dager etter, og det synes jeg er altfor dårlig.
Jeg lot det meste av sakene ligge i teltet og tok med meg kun Alia (min kjære netbook) og diverse ladere til kamera og mobiltelefon. Når jeg først skal spise
må jeg jo bomme strøm samtidig! Bladene har såvidt sprunget ut. Kanskje våren kommer hit i år også.
Ellers på dagen var det bare å skrive og sove. Jeg likte veldig godt denne teltplassen. Mykt og godt underlag. Litt bortgjemt i skogen. Var nesten sånn at jeg
såvidt klarte å finne mitt eget telt da jeg skulle tilbake. Likevel har ikke jeg tenkt å sove her en natt til. Herfra til Alta er det 108km, litt i det meste
laget til en dagsetappe. I mellom er det ingen stoppesteder (butikker/spisesteder) bortsett fra Skaidi, som er 24km unna. Kjære E6, har du savnet meg?Rundt midnatt våknet vampyren i meg. Dagens, eller rettere sagt nattens, etappe er bare 24km. Så jeg skal ta det helt piano. Vil ikke risikere å få noen skader nå. Hvis jeg tolket kartet riktig så ligger Skaidi i en dal litt opp i fjellet. Det gikk naturligvis en del oppover, men ganske svakt og veien var utrolig bra. Var omtrent ikke noe trafikk heller. Dette ser ut til å bli en god natt. Føttene var i bedre stand enn jeg trodde. Jeg bør nok uansett være snillere med dem. Tror ikke jeg får noe igjen på garantien dersom de faller av. Forholdene var supre. Da jeg har kommet meg opp på fjellet var det flat som en pannekake. Holdt en rimelig god fart også, til tross for at jeg egentlig tok det med ro. Ellers var det litt kjedelig her oppe. Kanskje fordi det er for enkelt? Kanskje jeg er litt masochistisk som liker litt motgang og smerte for å være lykkelig. Eller kanskje jeg skal bare slappe av og tenke at dette kunne ha vært mye verre.
Det som var skikkelig digg var at veien gikk svakt nedover også. Perfekt. Da kunne jeg bare stå og rulle, uten å svi av en millimeter bremsekloss.
Det kunne gjerne ha vært slik hele veien til Alta for min del. Midt i en bakke passerte jeg skiltet hvor det stod Skaidi. Allerede? To og en halv mil gikk fort!
Kommentarer:
|