2. Juli, dag 38: Sinus

Jeg fikk lov være i hytta så lenge jeg ville i dag, så jeg drøyet det til ca kl 16 før jeg dro ut. Planen er å spise middag på Kolvereid, så ta fergen fra Hofles og deretter gå så langt jeg orker. Totalt vil det bli ca 6-7 mil. I dag forlater jeg også Nordland og begynner på Nord-Trøndelag.

En helt tullete bru. Er jo klin umulig å skøyte over den!

Finn Nemo! (Finding Nemo)

Opp og ned

Veien mot Kolvereid gikk opp og ned hele tiden som en sinuskurve. Jeg fant megselv stakende opp en bakke mesteparten av tiden. Straks jeg var oppe var det rett ned igjen og over til neste stigning. Og så hadde jeg den flueproblematikken. Nå har jeg blitt så vant med dem at de får bare gjøre som de vil.
Til å være Norges minste by måtte Kolvereid være veldig liten. Selv da det bare var syv kilometer igjen var det ingen tegn til byen blant trærne. Det var først etter en lang, lang motbakke etterfulgt av en bratt nedoverbakke at jeg plutselig var i byen. Vel, by og by. Stort sett var det bare en hovedgate med butikker og ellers var det noen bolighus spredt rundt omkring. Kult at de har klart å få bystatus her!

Downtown Kolvereid, Norges minste by (populasjon ca 1600).

Tidsmangel

Okei, dette er den lille ulempen med å ikke ha ordentlig kart. På det nesten-ikke-detaljer-kartet mitt så det ut som at fergekaien var like ved. I luftlinje kan det nok stemme, men det er fjell i mellom og veien går dermed rundt. Faktisk er det snakk om 14km. Klokka er nå 19:30, den siste ferga går kl 21:20 og jeg må ha meg mat først. Jeg liker ikke å ha dårlig tid, spesielt ikke når det er mat og spising involvert.
Innen jeg fikk bestilt mat, hevet det innpå meg og fyllt på vann var klokken blitt 20:10. Altså en time og ti minutter på fjorten kilometer. Yay! Håper veien er over middels kvalitet. Og at den ikke fortsetter i samme stilen som tidligere.

Av og til hjelper det å være litt pessimist og forberede seg på det verste. Det skal nemlig så lite til for å bli positivt overrasket. Veien var bedre enn jeg hadde håpet på, terrenget hadde skjerpet seg grundig og vinden var mest på min side. Jeg brukte omtrent akkurat en time til kaien, og jeg hadde ennå ti minutter igjen!

Går det an å kjøre ut til Nordsjøen også?

Øde

Fergen ankom Lund bare ti minutter før kafeen stengte så jeg forventet ikke å få noe varm mat her. Var heldigvis ikke så lenge siden jeg spiste, men jeg måtte handle både kveldsmat og frokost. I følge damen i kafeen er det nemlig ingenting mellom der og de fem milene til Namsos.

Granskog, det e Trøndelag sjø!

...eller?

Jeg gikk innover til jeg ble trøtt nok eller til jeg finner en god teltplass. Gjerne en idyllisk en ved siden av rennende vann. Omsider kom jeg til en bygd som heter Salsnes. Etter dette skal veien vissnok stige opp mot fjellet. Jeg håpet derfor å finne noe her. Til min forundring lå det ei kro. Trodde først den var nedlagt siden damen på Lund ikke nevnte noe om dette, men det så ut som den var i drift. Merkelige greier. Det beste er at utenfor var det en stor plen, så jeg tenkte at de må kunne tilgi meg for å telte her dersom jeg spiser hos dem i morgen.

Før jeg helt tok kvelden måtte jeg søke på nettet om denne kroa. Det så ut som at den har skiftet eier flere ganger men at den nå skal være i drift. Jeg fant også ut en del juicy facts jeg kunne snakke med dem om i morgen...

Kommentarer: