1. Juni, dag 7: Det fjerne østen

Vinden hadde skiftet retning i løpet av natta. Den veggen som beskyttet meg gjorde ingen nytt lengre. Like gjerne bare pakke sammen med andre ord. Tenkte først å handle i Kiberg før jeg drar videre, men fant ut at det er jo 2. pinsedag i dag. Typisk.
Jeg får med andre ord ikke gjort så mye her og satte kursen mot Vardø.

Den retningen er også der vinden kommer fra. Og den er sterk. Kraftigste vinden hittil. Tror det er mer enn en liten kuling. Helt sikkert en stor kuling (eller hva det nå egentlig heter). Det var også iskaldt. Termometeret viser 3 grader, men i vinden er det i praksis kuldegrader. Bruke skøytene var totalt uaktuelt. Selv til fots måtte jeg slite meg framover. Jeg klarte omtrent et halvt skritt per sekund. Ikke spesielt kjapt altså. Begynte også så smått å regne.
Jeg angrer nå litt på at jeg ikke fortsatte i natt helt fram til Vardø. Da det var pent vær. Men jeg gikk til klokka 4 og var allerede stuptrøtt. Og ingen kunne vite at det skulle bli slik i dag.

Hurtigruten kommer inn kl 16 og drar kl 17. Klokka nå var ca 12, så jeg har nesten fem timer på å komme meg til Vardø. Det er bare 9km dit, men hvis jeg må gå mot denne vinden, så trenger jeg de timene.
Etter noen hundre meter virker vinden bare enda sterkere. Jeg kunne nesten ha lent meg førtifem gradet framover og ville blitt holdt oppe. Stegene ble tyngre og jeg hadde omtrent ikke mer varme i meg. Det er litt leit å gjøre det, men jeg måtte gi opp. Jeg rakk ut tommelen og håpet at de en av de få bilene ville stoppe. Til slutt fikk jeg haik og kom meg til Vardø, norges østligste by. Det bor knapt 2000 mennesker her, men den har faktisk status som by.

Det var visst helligdag her også, for det meste var stengt. Eneste plass jeg kunne få varmt mat var på hotellet, som var like ved hurtigrutekaien. Ikke det at byen er så veldig stor. Det ville nok ha vært kort vei uansett hvor på øya jeg befant meg.
Etter en god middag satt jeg og ventet på båten. Fikk vite at Hurtigruten ikke alltid kommer inn hvis det er dårlig vær. Og det blåser jo tross alt ganske kraftig i dag. Men båten er jo stor og burde være stabil. I spenning ventet jeg.

Kvart over fire kom den velkjente båten i hvitt, rødt og sort. Fikk nesten tårer i øynene da den bare seilte rett forbi. Hva gjør jeg nå? Må vel bare finne et rom for natten. Holder været seg kan det fort bli flere netter. Ingen sjans i verden at jeg ligger i telt i dette været. Etter noen telefoner fant jeg et pensjonat som hadde rimelige rom. Det viste seg å være et privat hjem som leier ut noen rom om sommeren. Bra initiativ synes jeg.
Jeg var kjempesliten og slengte meg ned på senga. Og faktisk sluknet jeg raskt og sovnet resten av kvelden.

Kommentarer: