21. Juni, dag 27: Tørrfisklandet

I dag vurderte jeg å ta en til avstikker ned til Henningsvær. Har hørt mye bra om plassen og det er bare snakk om 7km ekstra hver vei. Fra Fiskebøl blir det totalt 56km som blir målet for dagen.

Laupstad ved grensen til Vågan, den innerste av Lofot-kommunene.

E10 - Bobilveien

Jeg er helt overbevisst om at E10 (veien gjennom Lofoten) har landets høyeste tetthet av bobiler. Kanskje til og med Europas høyeste. Og så er det medfølgende mange turister. Ingen tvil om at jeg er på rett vei. Minuset er at trafikken er adskillig høyere enn det jeg er vant med. Plussen er at veien er godt vedlikeholdt. Eller den burde helst være det.

Helt sikker på at vi er i Lofoten? Ja, bare se etter alle turistene!

Torsketunger og Bejingsuppe

Litt ut på ettermiddagen kom jeg fram til Svolvær, Lofotens hovedstad. Selv om det var søndag og det meste er stengt krydde det av folk i gatene. De fleste med kamera og kart i hånden. Det var ikke mange spisesteder åpne, men jeg ble anbefalt et sted som heter "Lofast Pub". På menyen hadde de torsketunger så valget var veldig enkelt for meg. Dette er noe jeg ikke har spist på år og dager. Får nemlig ikke tak i sånt i Bergen. Tungene var slik de skal være. Passe salte og myke og saftige. Var en skikkelig porsjon også, og til 115kr er det ikke lov å klage. Ikke det at jeg hadde noe å klage over!
Både betjeningen og noen gjester ble veldig begeistret over turen min. De spanderte til og med torsketungene på meg! Jeg ble litt forfjamset og veldig rørt. Samtidig gjorde det også litt vondt å ikke få lov betale for den gode maten.

Etterpå slengte jeg meg ned på en av byens mange benker. Etter en time våknet jeg og var allerede småsulten i magen. Like ved lå en kinesisk restaurant med navn "Ni Hao" hvor jeg spiste en fortreffelig Bejingsuppe. Jeg lærte også at det er akkurat det samme som en Pekingsuppe, bare en mer moderte og mer "korrekt" navn.

Vågekallen

Jeg synes denne steinen likner et ansikt. Flere som ser det?

Teltbyen

Mellom Svolvær og Kabelvåg var det sykkelvei hele veien, noe jeg synes var svært koselig. Veien videre var også helt grei inntil jeg svingte ut mot Henningsvær. Der ble veien smal og grov, men så var det heller ikke en hovedvei og jeg var forberedt på dette.
Like før jeg kom til Henningsvær fikk jeg øye på en drøss med telt ved siden av veien. Jeg hørte at det er et ganske stort klatremiljø på stedet med mange tilreisende. Og det er visst her flere av dem bor. Jeg plantet like gjerne teltet mitt her jeg og.

Siden det var søndag fikk ikke jeg handlet og jeg måtte spise av det jeg hadde. Fant også ut at det kanskje var på tide å spise opp den tørrfisken jeg kjøpte i Alta slik at jeg kan kjøpe en ny mens jeg er i Lofoten. Dessuten er jeg litt lei av at hele sekken min med innhold luktet tørrfisk. Det var sjarmerende de første dagene, men nå er det bare sjenerende.
Jeg spiste det jeg orket av fisken og rensket/delte opp resten. I Tromsø kjøpte jeg noe bananchips som kom i en stor, lufttett plastboks. Chipsene er spist opp for lenge siden, men boksen var ypperlig til å oppbevare tørrfisken i. Noe som er lufttett er nemlig også lukttett.

Teltlandsby utenfor Henningsvær.

Kommentarer: