8. Juni, dag 14: Sivilisasjon

Byfolk er idioter

Til min store glede var det ikke frost i natt. Klarte helt fint å sove godt uten å være innpakket som en teddybjørn under soveposen.
De 27km inn til Alta burde jeg klare på noen timer. Da rekker jeg også å gjøre en del ting før butikkene stenger. Fant ut at Leirbotnvatnet ligger 160m over havet. Jeg er altså fortsatt høyt oppe og kan glede meg til noen nedoverbakker.
I Alta har jeg tenkt å bli til i morgen, dvs jeg bør finne meg et rom. Litt upraktisk å sette opp telt i byen. Dessuten har jeg nesten bare skitten tøy igjen og må absolutt få vasket klærne.

Og nedover ble det. Men etter noen små, obligatoriske motbakker først - selvfølgelig. Mens jeg var der oppe merket jeg at trafikken var stor. Dels fordi det er midt på dagen og også fordi jeg nærmer meg en større by. Det hendte ofte at jeg stoppet opp og hoppet til side slik at bilene kunne passere fritt.
En gang hørte jeg en bil bak meg og selv om det ikke kom noen bil imot bestemte jeg meg for å stoppe likevel. Trengte et lite pust så jeg gikk ut til side. Lenge før bilen nådde meg begynte sjåføren å tute. Han (jeg er helt sikker på at det var en mann) holdt nede hornet i 4-5 sekunder i det han kjørte forbi meg. Hva fillern? Jeg stoppe og gikk til side og det var god plass på veien. Enkelte tror de eier veien. Jeg innrømmer det gjerne; vi byfolk er noen idioter. Folk på landet er langt mer hyggelige og hensynsfulle. Noe sånt som dette skjer bare i nærheten av en by.
Neste gang noen gjør dette skal jeg slenge ut en av stavene. Så får de tåle en sprekk i frontruta.

Flott dag i Altafjorden!

Nok om det. På slutten gikk det veldig bratt ned. Og veien var ganske dårlig, i tillegg til å være svingete og svært lite oversiktlig. Ble mange stopp og bremsing på veien. Ut av intet dukket plutselig en gang-, sykkel- og rulleskøytevei opp. Jeg sier ikke neitakk til sånt og hoppet rett på. Jeg har nå kommet til Rafsbotn, et lite tettsted en mil fra Alta - Nordlysbyen. Derfra gikk veien langs sjøen, noe som betyr ganske flatt og greit. Ferden videre gikk smertefritt og uten dramatikk.

Tid for shopping

Før jeg kom helt inn til byen fikk jeg øye på et skilt hvor det stod "Rom 30m" på. Siden jeg må ha rom for natten og siden jeg er i en by, ante det meg at det kan koste mange kroner. Så dette alternativet måtte være verd å sjekke ut. Jeg fulgte skiltet og kom fram til et hus. Utenfor var det ei godt voksen dame som drev på med å pusse og male. Jeg spurte henne hvor mye hun skal ha for en person og hun svarte 400. Det var bedre enn jeg turte håpe på så jeg slo til. Og så spurte jeg om hun hadde mulighet for å vaske klær. Da svarte hun;
"Nei vaske klær, det skal du få gjøre selv! Men du kan få låne en vaskemaskin."
Jeg lo og lo.

Det såkalte "rommet" viste seg å være en hel leilighet på 40-50 kvadrat! Med både kjøkken, stue og soverom. Og vaskemaskin som lovet. Jeg slengte fra meg sekken og dro inn til byen med bare skøytene - uten staver. Fikk gjort det jeg skulle og kjøpt det jeg trengte (deriblant et nytt kart!). Siden jeg hadde kjøkken tenkte jeg kunne spare noen kroner og lage maten selv. På vei hjemover gikk jeg på skøytene med en handlepose dinglende i hver hånd. Fant også ut at dette var omtrent første gang jeg brukte disse nye skøytene uten sekk på ryggen. Føltes litt rart ut, men også veldig digg.

Kjøpte blant annet disse i dag. Får mekke litt en dag jeg har tid.

Resten av kvelden gikk til å vaske klær, lage mat, lufte teltet, skrubbe liggeunderlaget osv. Altså sånn hverdagslige ting. Ingenting verd å skrive om.

Kommentarer: