3. Juni, dag 9: Det kalde nord

Bare tre mil sa du?

Hurtigruten la til kai i Honningsvåg kl 6 om morgenen. Det var iskaldt og jeg som ikke fikk sovet ordentlig engang. Var jo enda kaldere enn i Vardø jo. Men det er kanskje ikke så rart. Dette er vel omtrent så langt nord i landet som vi kommer. Trøsten er at etter dette blir det sørover. Jammen på tide!

Det er bare tre mil herifra til Nordkapp. Så planen for i dag er å dra opp dit, dra tilbake til Honningsvåg, spise en god middag her og så skøyte videre og finne en idyllisk teltplass. Fin plan.
Jeg skøytet noen kilometer utenfor byen for å få litt varme i meg. Der kastet jeg innpå noe mat. Og så er jeg klar!

Klar var jeg, men ikke forberedt. Ble møtt av en bratt bakke. En lang en også. Den er så bratt og lang at den er skiltet. 9% stigning i 3km. Ikke noe å spøke med. Sta som jeg var ville jeg prøve gå opp med skøytene først. Gikk bra den første svingen. Den andre svingen også. Deretter ble ikke det fullt så gøy lengre. Klarte vel å skøyte opp halvveis før jeg måtte gi meg. Det var rett og slett lettere og mindre belastende å gå til fots.
Jeg lærer aldri.

På toppen av bakken. Nordkapp Camping (Skipsfjord) i bakgrunnen.

Gleden var ikke stor da jeg kavet meg opp til toppen. Det var vinter her oppe. Totalt iskald. Lufta var skikkelig tynn også. Vel, det var bare 312m over havet, men det var nok til å gi en høyfjellsfølelse. Fingertuppene frøs, og det samme gjorde både her og der uten at jeg skal gå i detaljer. Det må jo gå nedover igjen en gang, tenker jeg. Det gjorde nok det, men etter mange stivfrosne kilometre.

Jeg trodde jeg var kommet i trygghet, men da gikk veien jaggu meg oppover igjen også! Denne gangen var jeg smart og gikk på føttene fra begynnelsen av. Men bakken var bare 500m, og så ble det flatt. Jaja fillern, får ta på meg skøytene igjen da. Gikk en kilometer, og så kom jeg til enda en laaang bakke. Støvlene rakk ikke bli lunken engang før de måtte av..
Denne bakken var skikkelig lang altså. Følte at det aldri tok slutt. Den er mye lengre enn den forrige. Minst 4km vil jeg tippe.

Vel oppe ble det flatt en stund, så litt nedover. Og faktisk enda mer opp. Faen.
Hele tiden med kald nordavind. Motvind med andre ord. Jeg ble litt mer enn småforbannet på megselv. Dette er ikke noe terreng for rulleskøyter. Sykkel hadde fungert, men ikke skøyter. Dette var rett og slett toppen av idioti. Det verste er at jeg skal tilbake også - akkurat samme veien.
Men det slo ikke meg ett sekund å verken haike eller snu. Da ville all slitet og smerten være totalt bortkastet. Eneste veien jeg så var framover. Selv om det virker ganske meningsløst det også.

Tror jeg må ha brukt minst fem timer på disse tre milene. Normal tid ville ha vært tre timer. Men så har jeg gått til fots det aller meste av tiden også. Da jeg passerte det blå Nordkapp-skiltet, fant jeg ut at jeg måtte betale. 215kr stod det. Urk. Jeg håper de tar imot kort. Har ikke lyst å bli stoppet på målstreken fordi jeg manglet cash.
I luken sa de at de skulle bare ha 140. Folk som går eller sykler får visst rabatt! Eller noe sånt.

Nå skal jeg bestille meg et fett måltid, strekke labbene, spre tærne og bare synke i stolen. I restauranten hadde de nesten ingenting. Bare kaker og smørbrød. Hva pokker? Jeg hadde sett for meg et litt bedre utvalg enn dette. Betjeningen så også ut til å være mest opptatt av å servere en gjeng i et lukket selskap. Jeg synes det var utrolig dårlig av dem å kun servere de 30 i selskapet og nærmest ignorere andre gjester. Kan ikke tenke meg til at denne gruppen kom opp hit uanmeldt, så noe planlegging av betjeningen burde ha vært mulig.

Mat var altså bare å glemme på dette tidspunktet, men jeg skal i alle fall ta noen bilder før jeg stikker. Det var ikke helt uventet en del folk her oppe, og selvsagt masse turister. Enkelte av dem hadde med seg noe vanvittige kamerautstyr. Altså jeg snakker om den store typen som en bærer på skuldrene. Faktisk var det flere av disse kamerafreakene. Hmm, ganske mange av dem til og med. Etter å ha forhørt meg litt rundt, fikk jeg vite at de driver å filmer finalen til årets 71° Nord! Og jeg som skulle bare ut og ta bilde av megselv. Det var jo full kaos der ute med masse folk og filmutstyr strødd utover som legoklosser. Så det var disse folkene de var så opptatt med å servere. Important TV crew. Fokk altså.

Jeg havnet midt i filmsettet til et ¤*%&$!# TV-program!

Første gang jeg er i Nordkapp, og det var absolutt ikke slik jeg forestilte meg. Av alle årets 365 dager måtte jeg ende opp her på en dag som denne. For å spare megselv og andre for masse grov bannskap, satte jeg meg i en krok og blogget i stillhet til de er ferdige med filmingen.
Og det tok sin tid. De brukte uhorvelig lang tid på å sette opp. Langt etter tidsplanen. Så ble det mye fram og tilbake under filmingen. Etterpå brukte de enda lengre tid på å rydde opp. De var ikke akkurat effektive disse folkene. Ikke rart film- og TVproduksjon er kostbart.

Herfra går det bare en vei

Da filmfolkene endelig pakket sammen og stakk tenkte jeg det var min tur til å spise. Men servitørene var fortsatt opptatt med å rydde og kunne fortsatt ikke tilby noe annet enn hotdogs. Da ble jeg skikkelig forbannet. Folk kan si mye rart om meg, men når jeg ikke får mat, da blir jeg gretten. Jeg fikk snakket med assisterende restaurantsjef og deretter med sjefen selv. Fortalte dem akkurat hva jeg synes, vel og merke på et saklig vis. Selv om det kokte ganske mye inni meg, klarte jeg å styre meg - tror jeg da.
De var svært forståelsesfulle og var enige at det var absolutt ikke slik de ønsker å ha det. Så fant de fram noe rester og alt ordnet seg.
Sesongen har tross alt ikke startet skikkelig for dem ennå, og dette var den første travle dagen. Ting faller nok på plass etterhvert!

Fikk tatt bildet av meg på Nordkappgloben til slutt ;)

Nå har også jeg vært på Nordkapp. Jeg har hatt den oppfatningen at dette er et sted du ikke reiser til å for å se, men for å ha vært her. Men det var mye å se likevel. Mer enn jeg trodde. Nå som jeg har både tatt bilde (bevis) og fått mat bør jeg rulle tilbake før det blir kveld og altfor kaldt. Tviler på at jeg klarer komme tilbake til Honningsvåg i kveld, tatt i betrakning hvor lang tid jeg brukte opp hit. Men jeg får gå så langt jeg klarer og slå opp teltet der. Eventuelt leie et rom. Var jo flere tilbud på veien.

Veien tilbake var like lang. Men jeg hadde en svak vind i ryggen. Det gikk også mer ned enn opp. Nordkapp ligger jo tross alt på toppen av en høy klippe. Omsider kom jeg fram til den første bratte bakken. Altså den siste på veien hit. Den som var kjempelang. Prøvde først å rulle ned, men endte opp med at jeg må bremse hele tiden. I tillegg til at jeg svidde av en halv cm bremsekloss, var dette direkte farlig. Hvis bremsene sviktet eller at jeg mister kontroll, så kunne dette ha blitt skikkelig stygt.
Litt surt å måtte gå nedover bakken også, men det var nok det tryggeste. Og så sparer jeg bremsene mine til en senere anledning.

Det var ikke så ille å gå nedover. Faktisk mye lettere enn oppover (duh!) og jeg kunne nesten gå non-stop. Tror visst dette er måten å gjøre det på. Hadde egentlig håpet på å rulle ned hele veien til Honningsvåg, men håp blir ikke allid virkelig. Ante mistanker om at dette kunne bli en veldig lang kveld.

Men så stoppet en bil ved siden av meg. Biler pleier gjerne å bremse ned når de passerer meg, men det er ingen som stopper. I førersetet satt godeste restaurantsjefen med assisterende i baksetet på vei hjem fra jobb. Foran satt også ei annen dame jeg ikke har sett før. Tror de nevnte det senere hvem hun var, men jeg må ha glemt det. Anyway, poenget mitt er at det var et ledig sete. De skulle helt til Honningsvåg og lurte på om jeg ville sitte på. Fristelsen ble rett og slett for stor. Må tenke litt på helsa mi også. Jeg kan ikke bare pine megselv gjennom landet. Da ble det bil på meg tilbake til byen. Jeg føler på ingen måter at jeg jukser, siden jeg allerede har gått denne strekningen tidligere i dag. Dessuten er det mye tyngere å gå opp til Nordkapp enn ned, så det så!

I Honningsvåg fant jeg meg et sted ved navn "North Cape Guesthouse". Et hostell-liknende tilbud. Det de hadde ledig var i sovesal, men det var billig og definitivt bedre enn å ligge i telt. Så jeg var fornøyd med det. Tror helsa mi satte pris på det også.

Kommentarer: