16. Juni, dag 22: Utømmelig

Det er bare 83km over Senja og jeg kunne helt sikkert ha klart det på en dag hvis jeg stod på litt. Og hvis det var vær for det selvsagt. Noe det ikke var.
Det blåste og regnet ganske mye. Teltet stod i feil retning og jeg fikk vinden sidenfra. Hadde egentlig tenkt å ta den første ferga kl 9:30 men drøyet det til kl 11:45 i stedet. Ikke noe poeng å stikke ut hodet i regnet.

Fram skal jeg, uansett

Jeg ble sittende og vente i noen timer i et lekehus på en skole ved Botnhamn på Senja. Men regnet så ikke ut til å gi seg. Det går gjerne en halvtime og når det begynner å bli tørt regner det igjen. Vann-vittig irriterende.
Til slutt ble jeg så lei at jeg bare tok på meg regntøy og labbet videre.

Da innså jeg hvor mye raskere skøytene er i forhold til å gå. På en time klarte jeg knapt 2-3km, imot 10km som er standard på hjul. Klarte ikke helt å bestemme meg for om jeg skal fortsette å tråkke eller om jeg skulle bare vente. Var også djevelsk fristende å skifte over til skøytene. Så frisssstende!
Har vel omtrent gått 15km, noe som tok nesten halve dagen, før jeg mistet tålmodigheten. Det var kaldt, det blåste og regnet. Og de få plassene jeg vurderte sette opp telt hellet minst femten grader.

Mefjorden

Jeg godsnakket med skøytene og lovte at jeg skal gå pent selv om det er klissvåt på veien. Tross alt har jeg fortsatt et komplett sett med kulelager jeg kunne berolige dem med. Selv om jeg skøytet sakte føltes det som om jeg løp. Dette skulle jeg egentlig ha gjort fra begynnelsen av. Men så visste jeg heller ikke hvor lenge det skulle regne. Heller ikke at himmelen var utømmelig. Værmeldingen nevnte ikke noe om regn engang.

Forbryter - nå igjen

Jeg gikk ikke så langt, og hadde heller ikke lyst å gå så langt. Var mest på utkikk etter en teltplass - som jeg fant i Ersfjord. Det var sandbunn og jeg har aldri prøvd sove på sand før, så hvorfor ikke? Riktignok var dette også en rasteplass så jeg får gjøre megselv til en kjeltring for natten - nok en gang.

Okshornan

Kommentarer: