20. Juni, dag 26: Tilbake på sporet

Dagen startet der den slapp i går, hos mine venner i Alsvåg. I kveld skal jeg bare til Melbu, som er 46km fra Sortland. Det betyr kort etappe og ingen stress. Jeg ble værende på Alsvåg til ut på kvelden før jeg ble kjørt inn til Sortland slik at jeg kunne fortsette turen.

Ekspedisjonen II

Før jeg dro avgårde måtte jeg fylle magen skikkelig. Det var ganske sent da jeg ankom Ekspedisjonen kafe. Var litt i tvil om de hadde åpent så lenge, men det var fortsatt over en time til de stengte.
Da jeg kom inn døra lyste Robert opp. Han hadde vel trodd at jeg ikke kom i dag, spesielt da klokken tikket mot stengetid. Som dagens rett hadde de stekt steinbit som låter passelig ut. Den var både lekkert dandert og smakte nydelig. Jeg hadde noe høye forventninger og ble absolutt ikke skuffet!
Etterpå var det kake og den samme perfekte cappucino som i går.

Som en lek

Veien mellom Sortland og Stokmarknes var bare helt utrolig. En kombinasjon av flatt terreng, mye nyasfalt og lange sykkelveier gjorde at de tre milene fløy som en lek. En liten medvind var bare glasuren over det hele. Jeg likte også at det var en liten "alternativ" rute gående og syklende kunne ta. Den var bare 4km men nesten null trafikk og godt skiltet.

Riktig skilting! Jeg tolker det slik: "en 3.8km vei som gående og syklende kan ta som fører tilbake til riksvei 82". Tromsø anyone?

Rånere

Ferden fra Stokmarknes til Melbu var ikke fullt så behagelig. Veien og terrenget var riktignok god, men det var betydelig mer trafikk. Klokka var da ca 2 på natta så det var nok mange som var på vei hjem fra byen. Det var også høy tetthet av idioter i bilene. Antagelig rånere på heltid. Flere som tutet og noen ropte også ut av bilvinduet. Tross alt var det jo lørdags kveld, men jeg vil gå ut ifra at de som kjører er edru.
Like ved Melbu gikk jeg på sykkelveien da en full bil med fulle folk kjørte forbi. En som satt i baksetet stakk hodet ut av vinduet og ropte noe til meg. Jeg klarte ikke helt å høre hva han sa, men det låter ikke bra ut. Mildt sagt ble jeg litt småforbannet så jeg viste dem fingeren. Omtrent hundre meter lengre fram stoppet de bilen. De trodde vel at jeg skulle bli redd men jeg lot som ingenting og skøytet bare videre. Da jeg var 10-15m fra bilen fikk de kalde føtter og kjørte avgårde. Når det kommer til stykket var de visst en gjeng med pyser likevel.

Hinnøya sett fra Stokmarknesbrua

Faktisk lovlig

Det var ennå flere timer til den første fergen. Venterommet var stengt og jeg tenkte først å ta meg en blund ute. Temperaturen var ikke så ille og skyene så ikke ut som hadde noen planer om å regne ned. Men siden denne ferga går ganske ofte trengte ikke jeg ta den første, så jeg bestemte meg for å telte likevel. Etter noen runder i "byen" fant jeg en plass som både stod i skyggen for solen og var etter det jeg forstår helt lovlig. Hvis jeg tolker den store, røde boka riktig.
Det var tett ved veggen til en idrettshall. Loven sier at telting skal skje minst 150m fra hus eller hytte. Det står også spesifisert "hus eller hytte". Idrettshall er verken eller. Dette er heller ikke en rasteplass eller dyrket mark. Helt lovlig med andre ord!

Kommentarer: