10. Juni, dag 16: Finnmark Finito

Spis tørrfisk eller bli slappfisk

Jeg har visst feilberegnet totalt når det gjalt plassering av teltet. Sola skinte rett på og det var helt badstu inni.
Målet for dagen er å komme meg til Langfjordbotn, dra over fylkesgrensen og telte en plass før Burfjord. Det er altså snakk om 6-7 mil. Men først er det Talvik og frokost.

Jeg var nærmere enn jeg trodde. Kunne faktisk se Talvik bare et lite stykke fra der jeg teltet. Veien dit var flat nok og jeg kom fram uten verken å svette eller felle tårer. Men det viste seg at det var ingen spisesteder her, bare to butikker. Det er i alle fall bedre enn ingen mat, så da ble det kald mat denne gangen.
Været var flott i dag også. Nesten sånn at det ble en vane. Skoleelevene her på stedet har vært på 3-toppstur så det var mange jenter og gutter som var innom butikken for å sikre seg bevis i form av t-skjorte.

Nydelig vei! Sjekk de ferske stolpene i autovernet :)

Veien videre var rett og slett bare herlig. I alle fall et lite stykke. Den absolutt beste veistrekningen hittil. Synd den rakk i bare en halv mil. Så var det tilbake til det (mindre) gode gamle.
Til min store glede så jeg noen fiskehjeller ved siden av veien. Jeg er veldig glad i "tørrfæsk" og de er litt dyre i butikkene. Men de består av nesten ren protein (over 80%), noe jeg virkelig trenger på denne turen. Jeg ringte på nærmeste hus og spurte hvem som eier de fiskene. Damen som åpnet fortalte det er hennes bror sine fisker og forklarte hvor han bodde. Opp dit dro jeg og fikk snakket med kona i huset. Joda, jeg kan gjerne få kjøpe en fisk hvis jeg vil. 150kr skulle hun ha for det. Uh, la meg se... i butikken har jeg betalt 35kr for en pakke med 30g. En grov hoderegning kommer fram til en kilopris på over tusen kroner. 150kr for en hel fisk var altså nesten for billig. Det lønner seg visst å kjøpe rett fra produsenten.

Æ fekk mæ ei heil tørrfesk! Mått'nu svart'n mæ hugge han i to førr å få plass i sekken!

Langfjorden er ikke lang

Dagen har vært preget av en svak motvind. Den var ikke så sterk at det gjorde noe, mer til irritasjon. Men da jeg kom til munnen av Langfjorden gjorde veien en nesten helomvending og motvinden ble dermed konvertert til en medvind. Veien var for det meste flatt og nesten ikke svinger engang. Gørrkjedelig altså. Minnet meg litt om den masochistteorien min. Syntes heller ikke Langfjorden var så spesielt lang. Men fin er den.

Plutselig har jeg kommet helt fram til Langfjordbotn. Trodde jeg hadde beregnet det var en mil igjen. Det var en stor campingplass her, men ingen matservering. Den lokale butikken var permanent stengt. Ikke så mye gøy å gjøre her med andre ord. Bortsett fra at jeg følte meg veldig klar for å sove og vurderte kraftig om jeg skulle overnatte her. Fikk tilbud om ei seng til 200kr, noe som var utrolig fristende. Men jeg var helt sikker på at jeg kommer til å stirre i retning av Troms hele natta ettersom jeg var så nær fylkesgrensa. Komme meg over grensa i kveld skal jeg, om jeg så skal krype på tunga over. Det er bare snakk om 2km og veiens høyeste punkt er 70m over havet, noe som låter mer ut som en god spøk.

Glad og fornøyd over fylkesgrensen!

Det var utrolig herlig å være ferdig med Finnmark. Selv om jeg tok en snarvei brukte jeg godt over to uker på å komme meg over. Mye lengre tid enn jeg først regnet med. Men så hadde jeg heller aldri vært oppe her før. Ante ikke hva som ventet og hva jeg måtte gå gjennom. Finnmark er for tøffinger, ikke noe for meg. Har vært gjennom både høst, vinter, snø, regn og kuling. For å ikke snakke om grufulle veier og nær-døden-opplevelse i Nordkapptunnelen. Men folkene her var supre. Jeg tror kaldt og hardt vær gjør folk harde utenpå men varme og myke inni. Kommer jeg tilbake til Finnmark? Absolutt, men antagelig ikke på skøyter.

Vel over fylkesgrensa gikk jeg noen kilometer til, for å være sikker på at jeg er helt inne i Troms. I Burfjord vet jeg med sikkerhet er spisested, så tanken er å telte noen kilometer utenfor og rulle inn til frokost i morgen. Den ideen lot seg ikke gjennomføre fordi det var fjell og skråning i området. Å finne teltplass var nesten umulig. Vel å merke hvis jeg ikke skal slå opp teltet i hagen til noen. De få stedene som var flatt hadde ikke godt nok feste under. Jeg testet med en teltplugg denne gangen, slik at jeg slapp pakke opp og ned hele teltet. Noe har jeg lært.
Jeg måtte faktisk helt inn til Burfjord, og litt forbi, før jeg fant en tilfredstillende og lovlig teltplass. Overnattet omtrent på matfatet for å si det slik.

Kommentarer: